 |
|
|
 |
|
Så sitter jeg ved dataen i gausdal og trykker f5 som mange andre...  Får ikke tak i nok nyheter om det som skjer i Frankrike, og av hensyn til de som er i frankrike så ringer jeg ikke alt for ofte. Nå nærmer de seg sitt høydepunkt, klimaks, og antiklimaks når løpet er over, så sitter vi andre og trykker og leter etter gode bilder og historier om det som skjer. Nesten glad til at jeg slipper målgangen på siste etappe. Jeg tåler dårlig denslags..
Jeg har ikke takket de som stiller opp hver gang jeg skel ut på et eller anna sprell, og som aldri sier nei. Mor og far stiller alltid opp, og ordner alt uten at jeg trenger å tenke mer på det. Det er første gangen jeg har vært på tur på 7-8 år da de har sagt at de ikke klarer jobben, og at jeg må komme hjem. Det skal sies at de har strevet med 30-35minus og mye gjenstridig materiell og maskiner uten å klage, før armene deres sa stopp. Sånn er det noen ganger. Kan ikke vente at det skal gå problemfritt hver gang. Neste tur tror jeg at jeg sender dem til alpene, så de får se hvorfor vi drar tilbake.
Tusen takk for hjelpa igjen!!!
Så er det Jo Are! Han tar meg med gjennom Europa på egen regning, og jeg kan bare peke på hva jeg vil ha i restaranter og cafeer. Holder husrom og mat. Det følger litt jobb med denne pakka for min del, men det er en høyst frivillig sak som ikke tar bort noe glede fra turen. Hunder, utstyr og en tildels distre og rotete hundekjører er en smal sak når vi har vært på tur noen ganger. For all del!! Han tar sin skjerv med jobb, og mere til! Jeg får gjøre som jeg vil, og det samme gjør han. Ironi, usakligheter, tull og fjas+mye musikk er alltid med. Allsang, luftgitar og hunder på langkjetting. Alt går sin vante gang, og om det er et år imellom betyr ikke stort. Vi vet hva som venter oss. Det blir en knakende god tur!! Lykke til på siste etappe Jo Are!!
Thomas
Hei og hopp!
Da er jeg oppe og går igjen på nettsida. Etter å ha fått meg ny data som skal være mange hestehoder foran alt annet på teknologi, så har det stoppa helt opp med oppdateringa. Hva hjelper det med ny hest når kusken ligger flere hestelengder bak i den teknologiske utviklinga på feltet? Da er det godt med gode venner, som med få og gode tips har fått selv den mest fortapte kusk til å se lyst på videre arbeid med vår kjære nettside. Så Jan Åge; TAKK TAKK TAKK!!! 
Nok hesteprat! Denne sida skal jo handle om alt anna enn hest!
Sommeren har gått forbi i en vind, og inneholdt fjellturer, festivaler, konserter, arbeid, jakt og opp og nedturer. Kunne sikkert skrevet en bråte her, men vi ser framover nå!
3.Januar setter teamet nesa sørover mot alpene igjen, der vi skal ha noen dager i en liten fransk alpelandsby etter en lang biltur nedover. 14 hunder og 2 personer i bilen utgjør teamet på vei nedover i år. Vår andre handler kommer etter med fly litt ut i løpet.
Så den 10.Januar er morroa igang igjen i Avoriaz. Da skal mediasirkuset igjen følge et spektakulært arrangement med hundekjøring i et ekstremt spektakulært landskap. Og vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for å stjele en del av den oppmerksomheten.  Vi er IKKE beskjedne når vi er i utlandet. (Som nordmenn flest).
Jeg gleder meg vilt, og vil heretter love å være mye mer aktiv på rapporteringa av hva som skjer fram imot avreise.
Så tilslutt en oppfordring til de 3 medskyldige i denne sida: NÅ ER SESONGEN IGANG! SETT IGANG Å FORTELL!!!
Ja, vi elsker tur på fjellet....
Hva gjør en når en ikke liker 17.Mai noe særlig? Jo, man gjør som de siste 15 årene. Man drar til fjells med ryggsekk, hunder og gode venner.
I år som mange foregående år ble det bestemt at vi drar på Tjyruverket igjen. Trivelig plass, med plenty av turmuligheter. 
Lars Kristian og jeg reiser på gammel vane sammen på tur, og nå har vi med oss selskap. Elisabeth (Vegers heretter). Hun hadde heller ikke lyst på barnetog og hornmusikk, så valget ble enkelt. Odin og sykkeln ble kasta i bilen og de drar på fjelltur sammen med oss.
Etter å ha bunkret opp med god mat drar vi til fjells, hvor alt blir pakket og stablet opp på sykkeln. Jeg skal sykle med Cox og Miivuu sammen.... Cox drar som et helvete til tider, og ikke alltid i riktig retning. Dette blir spennende!!!
Turen gikk fint den, men det skal sies at det ble tryning på sykkel og eier på en fin flat strekke, og det var ikke undertegnde denne gangen. Lav fart, fin grus, og en fattet eier gjorde at dette forble en udramatisk hendelse. Ikke engang et skrubbsår.....
Vel framme på "verket" ble det en kort pause, og så fortur opp mot Dokkampen. Mye vatten i myrene, ikke et grønt strå på hele turen, men vi fikk skremt opp et par.tre store "toddorer"(tiur). Cox drar som vanlig som et uvær, og gikk på omgang mellom meg og Lars. Miivuu ble igjen på verket med såre bakbein. Mye fotografering, og fin trim for folk å dyr.
Vel hjemme på verket ble det snart øl og god mat. Odin finner ut at han får lov til å ligge i sofaen, på fanget og nesten under oven, mens de to andre ble igjen ute. Dårlig gjort.. Så mens maten ble fordøyd, og øl og Jægermeister ble konsumert, vant Norge jaggu GP.finalen, med oss som ivrige lyttere til sveiveradioen. Lars sovner i stolen med 40kg kamphoinn på fanget, Vegers ligger strøken på sofaen og slumrer, og jeg ligger i den andre sofaen og later som jeg ikke hører at de snorker.. Alt i alt en kjempebra 17.Mai helg, hvor en fikk samlet krefter og overskudd til ei ny uke. Takker for en god tur, og godt selskap. Gjentas når som helst!!! Thomas
Hei og hopp! Etter at bloggen min har vært død en stund, er det vel på tide å blåse liv i den igjen. Frustrert og full av reiselyst for å reise til Finnmark, sitter jeg på dataen og leser alt mulig som kommer ut om løpet. Men det blir aldri det samme som å være der sjøl. Etter å ha hørt om Finnmarksløpet i 30år, fått inn alle sjekkpunkt over kjøkkenbordet daglig, og tatt del i en hundekjørers tidsregning(DVS før og etter Finnmark..), fulgte jeg løpet som handler i fjor, og det er ingen overdrivelse at det ligger veldig mye følelser i dette for min del. Det kom en tåre i ny og ned, og når løpet ble fullført for min kjører, (Jo Are Brennodden), så gråt vi å flira om hverandre... I år sitter jeg hjemme, og har håp om å få med meg mest mulig herfra. I mårå kl 11.00 starter morroa, og jeg er på skitur på setra. Men, jeg skal nok holde meg oppdatert. Det er nok av dem som har nettdekning hjemme som får meldinger og spørsmål om hvordan starten gikk. Neste år er jeg der også, neste år..... Thomas
Så skjedde det meg også. Det måtte komme mente noen, mens andre kanskje rister på hodet og tenker sitt. Arvelig belastet sier jeg... Min første husky er nå på plass i hundegården som har stått tom ei stund.
Cox heter han, og er 3-4 år..., har vært skadd i skulderen, holder dårlig på maten, bråker, klatrer over hundegårder, opp i trær, er tynn, og i VELDIG godt humør. Å så blid da gitt!!
Høres ut som et helvetes dyr å få, med alle disse skavankene, men det blir mitt restaureringsprosjekt i vinter, og kanskje jeg kan hjelpe han med noen av dem. Ska stelle og kose og ligge på armen til alt blir så bra, så bra, så bra, zå bra zzååå braa, zzzååå zåå
z z z z z z....
Og når en går fra en hund til to, så må en skaffe litt mer utstyr. Ha litt mer for, mer ordna transport m.m... Er det noe vits å lage kasse i bilen for 2 hunder, eller bygger en med plass til 14 med det samme? Kjøper en nye ski, eller bestiller en like godt en skikkelig slede? Og hvorfor kjøpe en 300L.fryser, når en får kjøpt hele fryseri som får plass til 4 tonn med kjøtt?
Cox må jo ha sele, og da kan jeg sikkert ta med noen ekstra bare i tillelle.. Man har da ikke bare en` husky særlig lenge. Det blir alltids flere...
Så nå har jeg ringt banken, og lånt penger til ny hundebil, kasse, og gravemaskin til ny stor hundegård! Fryseriet er leaset og skal betales med turistkjøring i STOR skala.....
Og sjølsagt må jeg ha HANDLER.... Alle som vil opp og fram har jo handler..
BØHHHH! 
Der vakna e gitt!!! INGEN FARE modern!
Cox skal nok bo alene, og dele husrom med Miivuu i ny og ned. Har ikke tatt helt av enda!
Dagene fram til avreise går egentlig utrolig fort. Det er ikke lenge sea vi syns vi hadde god tid på oss til å få orden på alt som skulle med. Slik er det ikke lenger..  Drøye 14 dager, og så er vi på vei.. Siden jeg sitter 2 timers kjøring unna alt utstyr og hunder som skal være med, så er det lite jeg får gjort fra eller til. Ringer stadig til Jo Are og forsikrer meg om alle eventuelle muligheter for gjenglemte deler er med, og at han har kontroll. Han høres rolig ut, så jeg tar det for god fisk!! Siden ansvaret mitt og Elisabeth blir å fore, massere, strekke og jogge med hunder, samt å passe på kostholdet til kjøreren, så tenker jeg at det er smart å begynne hjemme. Da er det naturlig å ta den hunden jeg har, og se om jeg kan overføre min kunnskap til den.. Det er en Jamthund som er ypperlig til elgjakt, og skiturer, og som er snill og sosial på alle måter. Det er bare at dette ikke er helt tilfelle i praksis... Hunden går løs. Jeg har god plass, så det skulle bare mangle. Men er det ikke elgspor som går like v her? Jo da, ser ut som de holder til like ved, og min eminente jakthund holder seg på garden.. Nesten... Ingen elglos å høre, så ho har sikker sett på kalenderen. Lenge til jakta enda. Ho jager sikker på andre ville dyr, bare ikke ikke elg.? Nei. Hva er det bikkja driver med? Alle spor peker nedover frå garden. Bort fra elgen og skogen. Syns ho blir tjukkere for hver dag, og jeg som har det strengeste foringsopplegget. En engangskopp med tørrfor hver dag. Ikke mulig å bli feit av det etter min mening!! Nå er det no muffens.. Bikkja logrer VELDIG når en nabo dukker opp. Nevner ikke navn på naboer, men Miivuu som bikkja heter liker han VELDIG godt. . Ho hopper opp og ned og gjør alt som ho ikke har lov til ellers. Er det en sammenheng mellom bikkjas overvekt og denne "gode" naboen? Jeg bare spør?
Etter å ha f
ått mye tyn for å ikke skrive i bloggen som vi har opprettet, så ser nok vår felles WEB- master seg nødt til å provosere oss inn på nettet igjen. Noe som ser ut til å ha fungert, siden det viser seg at det blir oppdateringer på alle brukere på denne siden i dag! Vi har fått på plass den siste medlemen som skal være med til Chamonix, og ho er i gang på bloggen! Styggbra ass, som vi si i væstre.
Undertegnede har vært i Folldalen i helga for å sjekke hvordan vi ligger an i forberedelsene til løpet. Det store norske håpet(Jo Are) er sjuk, tynn og skabbete, men på bedringens vei. Noen dager på sofaen nå, så er han i toppslag. Bikkjene ser også ut til å være i slag, og utstyret er noenlunde under kontroll.
Sigrid Ekran er også med på lasset som skal til Chamonix. Ho driv med hardtrening sammen med handleren sin Mark, innover Einunndalen, der bikkjene får prøvd seg på norske forhold etter å ha kommet hit med flyttelasset fra Alaska.
Alle hunder og alt utstyr til begge kjørere skal kjøres samlet i en bil pluss henger nedover Europa ca. 2.Jan.
Bilder av alle løpshundene til Jo Are kommer seinere, og oppdateringer på form og vekt. Imens får vi tåle at de yngre på Teamet, som blir igjen i Norge når vi reiser den 2.Januar bruker nettet til å "rive kjæft", og raljere over hvor dumme vi andre er. Som Jo Are sier så er vi ute, mens "andre" sitt inne..På tide å kaste sminkepung, stillett hæler og brunkrem, og komme ut å få litt bikkjemøkk under skoan!!
Ska nok sjå vi klare å svare for oss på nett bære vi bi varme i trøya.
Imens så produseres det en historie på nett, som ingen vet slutten på!!
Følg med på!
DEN BLÅ TIMEN
. del 1
...skrevet av Doktor T..
Det var seint om kvelden i den lille stuen. Det brant i ovnen, og den ga fra seg små lysstriper som danset på det gamle sprukne tregulvet.. Inne satt det 2 menn som prøvde å få varmen i kroppen etter en lang og kald dag på fjellet. Det var snart plussgrader inne nå, og de to karene satt ved et lite slitt kjøkkenbord og delte et stykke ost de hadde tatt med fra bygda.
Selv om det ikke virket slik var ovnen varm nok til å lage en riktig varm og god kaffetår. Den ville nok varme opp stua i løpet av kvelden.
De sitter der tause og kikker på de gule strekene som flakker over gulvet, og et lyst blått og klart lys som kommer inn gjennom det frosne vinduet.
-det blir kald i natt, sier den eldste.
-tja... spørs dææææ, sier den yngste.
- bi fort under 30 i natt,sku e tru? sier den eldste.
-tja... spørs dææææ, sier den yngste.
De sitter å vipper på hver sin stol, og lytter på knitringa i ovnen. Den begynner å bli varm nå.
Så med ett skvetter de til i stolen og retter seg opp. Lytter!
-hørte du? sa den yngste, og vrir seg mot vinduet.
-ja, det va da ei underlig låte, mesta som et mennesje som skrek, si den eldste.
-va det folk da tru du nå? så seint? Best vi går ut å sjer.sier den yngste.
På et blunk var de ute av døra og ute i snøen. Der ute ser de en lang rekke med hunder som spisser ørene utover dalen, og mot vinden. 24 hunder sitter på rekke, musestille og ser og lytter ut i halvmørket. De rører ikke på seg, bare lytter. Bryr seg ikke om deres eiere som kommer sakte utover mot dem. Lyttende!!
Så med ett hører de det igjen! En tynn klagende lyd som høres i det fjærne.
Hundene farer opp, og gjør som besatt. Hopper og spretter, river og sliter i kjettinger. Et øredøvende leven,som brått svinner henn av en løftet håndflate, og et kraftig og bestemt ;-NEI!
Hva er det som skjer i ute i fjellet så sent på natten? Er det ulv, eller er noen i nød?
Eller kanskje er det noen sliter med dårlige forhold på mobilen?
Følg med, følg med!
Fortsettelsen kommer i neste episode av "Den blå timen".
Hepp hepp!! Da er jeg på bloggebølgen også!
Tanken var å ha en blogg på den kommende Frankrike-turen, men dette kan jo bli bra å ha ellers også. Kommer nok til å legge ut bilder og historier fra andre turer også.
|
|
|