 |
|
|
 |
|
Houston, we have a problem!
Vi skriver 25. desember og POKKER! Endelig når livet mitt begynte å nærme seg normalt (?)... Med jevne døgnrytmer, 8-16 jobb, middag (sjelden med poteter, men likevel!!), venner som kun ringer til normale tider på døgnet, beskjedne telefon- og internettregninger og et vokabular som ikke lengre er preget av hundekjørerterminologi. Hjernen har gitt slipp på hviletidsreglement, utregninger av gjennomsnittsfart og tilbakelagt distanse. Ikke er jeg oppdatert på YR`s langtidsvarsel, heller.... 
Fanken.....
Jeg skjønner at løpssesongen nærmer seg... Ubarmhjertig og uten tanke for oss som endelig fikk livene våre på rett kjøl utti juni en gang. Mens Redd Barna og WWF reklamer surrer over tv-skjermene i denne høytidsstunden retter jeg blikket opp for å se.. Kunne det være.. Er jeg så heldig? Finnes "min" reklame?
Er DFHEF "De Fortapte HundekjørerEntusiasters Forbund" dannet?
Finnes det hjelp å få? 
Som det i disse dager heter: "Før meg ikke inn i fristelse, men..."
Og som om det ikke skulle være nok, når jeg ser på klokka passerer den snart midtnatt og jeg er lys våken. JADDA, til og med kroppen sier i fra. Her er vi klare for å snu døgnet, folkens!  Klare for å stå ute i minusgradene, med snø og vind som fyker rundt ørene, linser som ikke har vært skiftet på altfor lenge, med kamera, mobilt bredbånd og et voldsomt tjukt lag med klær! Klar for å skrive, spørre, tulle og fjase om hunders avføring, hundekjøreres avføring, taktikk og tikktakk...
Så, til alle dere hundekjørere og andre entusiaster der ute:
Riktig god jul og velkommen til Gausdal 5-mila 27.desember, det skal være en glede å se dere igjen! 
Dææææven, vi såg nå nesten proffe ut vi, LK!
(Femundløpet 2009 - Søvollen)
Oioi, samtlige av teamets medlemmer har visst hatt bloggefri lenge nå!
Da jeg nå sitter på Hardangervidda hos IngerMa og Ralph med regnet som slår mot vinduet og vinden som uler rundt hushjørnene, har jeg mer enn tid nok til å skrive noen linjer om hva jeg har bedrevet sommeren med, så langt.
Få dager etter at jeg kom hjem fra Oslo, pakket jeg kofferten og dro på en ukes tur til sol og varme i Tyrkia med 3 herlige fysiovenninner. Lange, late dager i sola, god mat og godt selskap ladet batteriene max. før det bar hjem til Norge og jobbing.
Deretter ble byBerit effektivt endret til bygdeBerit med hva det medfører; fjøslukt i håret, hestehår i genser`n og møkk under neglene.
Og plutselig ble det jammen sommertemperaturer, med opp mot 30 grader i Gausdal! Thomas fant ut at det var rimelig fristende å kjøre inn høy i disse dagene, og med dugnadsånden snikende inn i bakhodet, fant jeg ut at det jo kunne være rimelig å stille opp til litt hopping i høyet, så mens stakkars Thomas kjørte inn høy i en VARM traktor uten AC, gaflet jeg litt høy, hoppet litt, og raidet kjøleskapet til Thomas for masse god mat som jeg plasserte (på verdens største verandabord!!!  ) på verandaen i Paulsrud, og som utpå kvelden ble inntatt med salige blikk og trøtte smil... Varmen tar på oss som ikke er vant til det, men riktig koselig var det! Fjernt fra tanker om hunder, hundekjøring, vinter og snø. Vel....
Etter å ha ladet opp med fjøstilværelse, var det bare rett og rimelig å pakke baggen for den årlige turen til Countryfestivalen på Vinstra! to døgn med cowboyhatt, chaps og rutete skjorte.. Hiihaa og hæla i taket! Veldig vellykka med strålende vær og mange solbrente cowboyer!
BygdeBerit fortsatte fjøssuksessen, og jeg tok etterhvert kua med til fjells. Fjellsesongen forløp uten de store hendelser, regn, vind og tåke gjorde det fryktelig koselig å fyre i ovnen og ligge under et pledd på sofa`n mellom fjøsstellene. Til og med Ronja var så værsjuk at ho ikke løfta hodet før i 14 -tiden, hvor ho sneik seg ut en liten tur for å gjøre det nødvendige for så å slippe halen mellom beina og pile inn igjen til plassen ved ovnen. Sæterkos for liten og stor!
I går forlot jeg Gausdal og sætra for noen dager på Fagerheim hos IngerMarie og Ralph. Jeg jobbet her noen uker i fjor sommer, og fant ut at småkjeklinga med en halvgal bergenser, IngerMa`s herlige mat fra grytene og koselige samtaler med fjellvandrere kunne gjentas i år også! Så nå er jeg innlosjert her for å prøve og holde litt styr på frokostbuffè, rømmevafler, middagsservering og "rive kjeft" med Ralph i en ukes tid. Underholdende, morsomt, krevende og svært sosialt! Og de to her klarer jammen å fyre oppunder en stakkars glødende interesse for hundekjøring.... grrr.... Og det kan ikke stikkes under en stol at det å sitte over en tekopp og snakke med en nybakt Norgesmester i hundekjøring, første kvinnelige vinner av Finnmarksløpet 1000 km og nylig uttatt til landslaget i hundekjøring er mer enn middels motiverende og interessant!
Så nå skal jeg tilbringe noen dager her oppe før det bærer tilbake til Gausdal for å nyte resten av ferien, før jobb kaller i midten av august.... det er lenge til det....
Bilder og referat fra Fagerheim kommer i løpet av uka! Sjekk ut www.fagerheimfjellstugu.no så lenge og kom gjerne på besøk! hit opp hvor IngerMarie og Ralph forsøker å gi oss andre et innblikk i "det gode liv"!
So long!
B.
Da var det gjort... Bilen var stappende full, sola sendte noen ekstra strålende smil og det var fredag 29.mai! Jeg var ferdig i Oslo! Jøss... Nå?? Allerede??
Bacheloroppgava er innlevert, jeg er fysioterapeut og ikke lengre Oslo-boer. Merkelig nok var det litt vemodig også. Reise fra gode venner som blir værende i storby`n, parker, butikker og cafèer som jeg faktisk har satt pris på, selv oppi en hektisk, konstant-bråkende bykjerne. Alt har ikke vært like ille med bylivet, selv om mine hobbyer og mitt liv er lettest forenelig med en bygdatilværelse!
(Ferdig med bacheloroppgave og feirer med en studentpils til studentpris på det mye besøkte Fyrhuset. Takk til Marit, det var kjempekoselig å skrive oppgave sammen med deg! ) Og her hjemme sørges det ikke akkurat over at jeg har vendt hjem til bygda! Ronja storkoser seg når matmor har kommet hjem, det blir turer hver dag, og en-til-en kontakten med den litt bortskjemte irsksetteren mangler det ihvertfall ikke på! Fjelltur til Gammel-Hans i Gausdal Vestfjell |
|
Den 11 uker lange sommerferien har startet med nydelig vær, noe som har ført til behov for å komme seg til fjells. Jammen har det vært noen varme og fine dager ja Så gjenstår det å se, hvor lenge man blir i Gausdal da.. for godt?
Bilder fra en flott helg i Gausdal
Velvel, da var helga over, en forholdsvis rolig en! Hmmmrf... Vel, det vil si... Stoppet i min første promillekontroll, med hjertet i halsen og en neddopa mor i passasjersete, fant frem førerkort og vognkort i en rasende fart, smilende til en eldre politimann, og blåste så grønt som bare rakker`n!
Ellers var det en avslappende helg i Gausdal, her kommer noen bilder:
|
Flotte ettermiddager i helga! |
Far plukker stein med godt selskap!
|
Lange ettermiddagsskygger på Nystuggua!
|
"Hmmm... Om jeg liker detta.. Vel vel " |
Frihetsgudinna på Nystuggujordet
|
Ny skigard rundt plena mi!
Jammen har jeg klart å få frem no slags blomster å!
|
I går kveld var jeg på foredrag i Norsk Trekkhundklubb i Oslo, og foredragsholderen var ingen ringere enn Inger Marie Haaland.
Hun fortalte om sitt Finnmarksløp, om forberedelsene i forkant, ga gode tips og råd, og var utrolig inspirerende med sitt brede smil og altoppslukende engasjement!
Strålende vær, MPG-feber og MASSE folk - 17.mai i Oslo 2009!
Klare for MPG finale!
17.mai på Akershus Festning
Utsikt fra festningen mot Aker Brygge!
Og Aker Brygge var litt av en maurtue!!!!
Det samme kan sies om Karl Johan.. En lommetyvs paradis!
Så... Dagen før dagen.. Eller dagen før kvelden.. Det spørs helt hva man fokuserer på! Rybak eller 17.mai, MPG eller Nasjonaldagen? For øyeblikket er 17.mai feiringen bare et lite komma i de aller fleste medier, for det er kveldens Melodi Grand Prix, Alexander Rybak og Fairytale som stjeler ALLE overskrifter! Herremin, skulle tro folk var gale og seieren allerede delt ut.! For jeg må nesten si meg enig med en av svenskenes "ekspertkommentatorer": Nå må dere ikke ta helt av, Norge!". For det er mange år siden det har vært et slik hysteri rundt MPG for Norges del. Vi har jo ikke akkurat toppet statistikken på å ligge øverst på resultatlistene ihvertfall!
Men joda, jeg ser også at Mr. Rybak er sjarmerende og herlig gjennom tv-ruta. Men han er ikke bare musiker, han er også styrkeromsinstruktør hos F&S Vika i Oslo, hvor jeg trener.. Der løper den lille flisa rundt, smiler og ler, og lærer de store gutta hvordan de skal løfte vekter! Et herlig syn!
Så, mens mediene herjer som mest, og vi alle går å nynner på det feleakkompanierte refrenget, har jeg selvsagt forberedt meg til morgendagen! Bunadssølvet er pusset og alt er klart! Takk, kjære mor, for at du gav meg en STRYKEFRI bunadsskjorte til konfirmasjonen min! Dersom det ikke hadde vært tilfellet, er jeg redd for at morgendagen hadde blitt tilbrakt på sofa`n i joggings og hettegenser. For jeg og strykejernet er liksom ikke helt venner.. Jeg husker vi lærte det i heimkunnskapstimene på skolen.. Stryke håndklær, joda, det klarer da jeg også.. Men når det kommer til disse fordamte skjortene, med rynker, ermer, skrukker foran og bak... Ja, da GIR JEG OPP!!!
I år skal 17.mai tilbringes i Oslo, og det var ikke bare bare å huske på alt som skulle tas med fra Gausdal til Oslo for å komplettere bunadsstasen.. Og selvfølgelig... i pakkingen gikk det litt galt med bunadsveska... Låsen ble ødelagt... (Ja,mor, det er desverre helt sant)... Men lille Berit visste råd, og gikk til en gullsmed som fiksa biffen.. I samme slengen robbet han den lille studenten for alle pengene hennes, men bunadsveska fiksa han da! Så da får jeg bare ergre meg over at jeg var så dum og uforsiktig! Bunadsstasen er ihvertfall komplett nå!
Så nå gjenstår bare å sette fotokameraet på lading, så er jeg klar til å ta bilder av kongen, slottet, flagg, barn, is, pølser og det som verre måtte være
16.maikvelden skal tilbringes sammen med gode venner, grillmat, litt godt i glasset og forhåpentligvis noen sprudledråper rundt midtnattstider... "And twelve points goes to....."
Imens nynner jeg meg gjennom dagen med min begredelige sangstemme og krysser fingre foran kveldens happening... "She`s a fairytaaaaaaaale....... 
Et like sikkert vårtegn som at grill-lukta spres utover parkene i Oslo og gatene fylles opp med folk, er at bjørnen våkner i Gausdal. Og det går ikke upåaktet hen... Da varsles alle tenkelige og utenkelige om det aktuelle.
Omtrent slike foregikk det sist lørdag, når jeg nøt finværet og de grønne spirene i solveggen. Intetanende om de grusomheter som utspant seg lengre nord i dalføret. Jeg som trodde godt om alt og alle. Som ved et trylleslag ble idyllen brutt, når Thomas kunne fortelle at: "Nå æ d dau elg i Espedalen. Vi reise og ser på`n!" Hmmm.. Jaha, bamsen har våkna ja. Lille frøken nervevrak får vel sitte hjemme, tenker jeg.. Nei,plutselig slo lynet ned.. "Du Thomas, kæinn e væra m å sjå på?".
Joda, så Thomas, Lars Kristian og lille spurv (meg) dro på roadtrip til Espedalen etter en liten proviantering på Statoil. Jeg hadde selvsagt "glemt" lommeboka, men hva gjør vel det når man er på tur med en velstående bonde og en kommuneansatt? Hoi hoi, her ble det servert!
Nå var det slik at denna stakkars elgen hadde blitt offer for bjørnens raseringer på en hyttevei ikke langt unna hovedvegen. Men det ingen fortalte meg, var jo at denne hytteveien var stengt med bom, og vi måtte GÅ.. Forlate den trygge bilen, og GÅ inn i bjørnens rike... Hmmm... Det er de lengste 500 meter`ne jeg har gått på lenge. Syns jeg så bjørn bak hvert eneste tre og hver lille busk. Men, når vi plutselig kom fram, tok eventyrlysten overhånd, spor ble studert og ivrig diskutert.
"Se, her har`n dratt elgen oppover vegen." "Her har`n nok satt tenna i`n ja, mye blod her"...
Man kan si mye rart om bygdeungdommen, men at vi bedriver harde fyllekuler på en lørdag i april, det vil jeg ha meg frabedt!
"Ser du någgå?"... Og sånn går nu dagan... Montro hvordan disse kara kommer til å bli om noen år? Gud bedre, her tar det ikke akkurat av.. 
(Pent brukt gebiss selges, hodeskallen følger ikke med...)
(Skogens konge var blitt degradert til prins, dø sådann...)
Vel, etter at denne skogsveien var saumfart for spor, blod, hud og hår, bar det ivei til neste skogsvei... og neste... og neste... Oi... Hadde jeg visst at gutta hadde en så usannsynlig stor interesse av å tråle humpete skogsveier med pick-up, hadde jeg kanskje tenkt meg om to ganger. Det er nemlig ikke særdeles behagelig å sitte bak setene i en pickup... lite fjæringer der, kan du si
Musikk måtte vi jo ha på turen, Thomas er i ekstase over å ha funnet en kassett... Ved nærmere ettersyn inneholdt denne mimredingsen et utall gode sanger, tittelen var jo nemlig "PÅ DANS MED..." Ingen skal beskylde oss for å være kresne i musikksmaken. (Legg forøvrig merke til den kommuneansatte i bakgrunnen, det var selvsagt han som måtte betale ved passering av bomveger! ) Vel hjemme igjen diska Thomas opp med pizza, rømmedressing og øl.. For en servicemann! Den kommuneansatte (mye kulere navn enn Lars Kristian ) kunne fortelle om skumle mareritt over det gode måltidet. Sett sammen med dagens øvrige hendelser, var undertegnede lykkelig over at L.K. slo følge over gårdsplassen når selskapet var slutt og Thomas låste døra... |
Bjørnedramaet er nok ikke over, følg med videre!
B.
Nå er det vel tid for et oppsummerende referat her!
Etter at jeg måtte kansellere AmundsenRace-planene, fikk surmult litt for det, vært misunnelig på dem som dro til Pasvik og fikk surmult litt for det, kom da - ENDELIG - påskeferien!!!
Dette var første påska på 6 år at jeg skulle ha totalt fri, ingen jobbing, ingen planer overhodet! Nå skulle jeg ta alt som det kom og nyte fridagene.
Første feriedag, fredag 3.april, var jeg småsnørrete og forbannet på det fine været. Hadde planer om en skitur, men snørr og gørr satte en stopper for det. Det fine været måtte jo likevel nytes, så da var det bare å flytte lenestolen ut i solveggen!
Lørdag 4.april var det ingen bønn, med nydelig vær og en nesten snørrfri nese, var det bare å spenne på seg skiene og innta påskefjellet!
(Lørdag 4.april - Gausdal Vestfjell. Sætra i forgrunnen)
Etter denne første helga, var værmeldingene så som så, og det så ut til å bli en riktig innepåske. Planer om besøk på Vikingland (afterski`n på Skei) ble lagt, og innkjøpene ble gjort på matbutikken til å overleve 3 måneder i fullstendig isolering.. Herremin, for noen KvikkLunsj tilbud de smeller til med i påska... og jeg liker KvikkLunsj, faktisk veeeldig godt.. Sånne 4-pakninger er jo praktisk også vettu.. fordi... Hmmm.. Vel, fordi det er 4 ganger så mange strimler som i en vanlig KvikkLunsj!?
Og dessuten hadde jeg jo så mye å feire! Har nemlig akkurat valgt hvor vi skal være i turnus neste år, for dere som ikke har full oppdatering; Jeg er snart ferdig på fysioterapiutdanningen i Oslo, og skal nå ut i et års turnus for å få autorisasjon. Var veldig spent på om jeg kom til Østfold, Moss, Indre Telemark eller Kvinesdal.... Gud forby... Når jeg, med min flaks, stod som nummer 96 i rekka, var det ikke akkurat så voldsomt mange plasser igjen å velge mellom. Men 96 (altså sæksognitti) er visst lykketallet for oss gausdøler.. for jammen... Jeg skal være et halvt år i SørFron kommune og et halvår på Lillehammer!!  Kunne jo ikke blitt noe bedre for en halvgal bygdetulling!! Så det var nok av grunner til å feire! Hmmm.. når jeg tenker meg om har jeg kanskje feiret akkurat det der noen ganger før... og det ble visst brukt som unnskyldning for den jakka jeg nettopp kjøpte (?), og den DIGRE melkesjokoladen som ble fortært på toget hjem etter turnustrekningen var foretatt...
Vel, uansett.. Bagateller.. Feiring skulle til! Og det ble da Vikingland også! Med Thomas, Lars Kristian, Stein Erik og Hans Petter.. også lille meg da... Og aldri har vel jeg drukket irish coffee som der... Jeg som ikke engang liker kaffe!! (Se tidligere innlegg) Men det var nok kremen.. Jeg er jo fan av kremtopp...
Dagen etter, litt påvirket av gårsdagens kremtopp, fikk Jo Are lurt meg oppover til Folldal for der skulle ÅRETS fest gå av stabelen, nemlig Irsk Aften! hele bygda skulle samles til en skikkelig fest  Hoi Hoi, jeg pakket sekken i en fei, og satte i vei over Ringebufjellet! For irsk aften må da bli bra... trodde jeg.. Hmmm... Veeel... Kremt... Altså...
Og årets HotelCæsar-look-a-like goes to.... (trommevirvel)...: FOLLDAL!!!
Makan... etter noen intense minutter med meldingssending var den forestående festen avlyst for vår del, og det ble istedet irish coffee hos Mark. Koselig, men ikke akkurat noen irsk aften! Og den irish coffee`n smakte ikke like godt som kvelden før heller...
Vel vel, jeg dro ned igjen til Gausdal, lettere oppgitt og klar for å nyte resten av påska uten dramatikk. Så for sikkerhetsskyld tok jeg til og med frem UNIVERSAL-klisteret og satte i vei, nå kunne ingenting stoppe meg!!! 
 eh... har noen sett Chaplin på ski? Jeg tror jeg vet hvordan han ser ut... hehe... joho, for noen turer på råtten påskesnø med GODT feste!!
Men store dramatikken var det nok ikke, tidligere hendelser tatt i betraktning!
Her følger noen bilder fra årets påske! Naturlig nok er det LITE bilder fra årets fest i Folldal...
Det fine været bare fortsatte og fortsatte...
| (Våknet opp til denne utsikten fra soveromsvinduet flere dager på rad!) |
Nysætertrollet var på plass i år også! Ronja og Bjørn trener på å kjøre med pulk i finværet! | Og etter skituren er det godt å kose seg foran en varm hytteovn.. |
Og i år var det jammen meg godt jeg ikke trodde på YR`s meteorologer - for det fine været fortsatte og fortsatte og fortsatte...
Ronja nyter påskeværet på Nysætra!
Nysætertrollet er på plass!
Ronja koser seg foran en varm hytteovn etter skitur!
Pulktrening... Utsikt fra kjøkkenvinduet på den lille leiligheten min! Ekte husmødre har jo påskeblomster! hehe.. (Avslutta påskeferien med en bursdagsfeiring sammen med min gode venninne, Anne Kristin.. Begge er særdeles fotogene... hmm... ) |
Det var årets påske for min del! Og om noen skulle være i tvil, jeg takker gjerne ja til invitasjoner på irske kvelder/fester/nachspiel/vorspiel/bingo/grillpølseaften/eller hva det nå skulle være, bare jeg slipper å dele ut HotelCæsar-prisen igjen!
Håper dere alle har hatt en fantastisk påske med masse flotte og minnerike opplevelser!
So long
18.03 - engasjert, hekta eller bare gal?
Hei og hopp! I dag skriver vi 18. mars, det er under en uke siden Inger Marie passerte målstreken i Alta og omtrent, ca., akkurat 9 dager til massestarten på Storsjøen i Østersund Bare sånne tilfeldige datoer jeg husker, oppe i denne hjerna med masse andre ting og tang.
Om jeg skal til Østersund, sa du? Tja... Nai, nei, jeg kommer nok ikke til å dra dit. Langt og kronglete å komme seg dit, skulle vært hjemme og starta opp med den bacheloroppgava, har jo egentlig sett nok hundeløp i år, det er ikke så mange andre som skal dit, og selv har jeg jo ikke penger heller...
- konklusjon =
JA, JEG SKAL TIL ØSTERSUND!!!
Jada, det er helt håpløst, jeg vet det.. Skole, Oslo, arbeid og slike andre ting er jo minst like forlokkende. Og når jeg dro oppover til Alta forrige uke, var jeg jo inneforstått med at det var sesongens siste hundeløp for min del. Kjære vene, jeg kan jo ikke drive å reise rundt sånn uten mål og mening.
Men oppe i Alta fikk jeg en usedvanlig utfordring - jeg skal nemlig ha med meg en STUM stunt-reporter til Østersund!!! Vel, ryktene går ihvertfall i den retning, at vedkommende er stum, eller kanskje døv, eller muligens begge deler?! Kremt... Unnskyld? Stum? Æææææ... Hjelp.. Jeg skal følge Amundsen Race på sidelinja, prøve å få noen fornuftige intervjuer som jeg kan legge ut på nettsida, og vedkommende som skal hjelpe meg er stum??? Nok en gang; HJELP!!!
Vel, jeg kan jo ikke la meg stoppe av detta? Neida, her gjelder det å brette opp ermene, pakke sekken, finne frem pekeboka og sette på seg sitt beste smil. For jaggu skal vedkommende snakke! Hvis det blir for ille, får jeg ty til promille, selv de minst snakkesalige snakker da, når man får sjenka dem litt!!!
Hmmm... har jeg tatt med vann over hodet her? Tenk om vedkommende faktisk IKKE snakker... Eller hører.. (når jeg tenker etter, kan kanskje det være en fordel. Dersom jeg skal sitte i en bil sammen med en stum person i timesvis, er det nok best for vedkommende om ørene heller ikke funker..)
Vel, som dere skjønner... Amundsen Race skal følges på LilleAlaska, men riktig hvordan resultatet blir, det er det ingen som kan spå foreløpig.
SO LONG!
B.
06.03 - hjelp? halloooo??
Jaja... Da var det mars da. Og ingenting er slik jeg trodde det skulle være for noen måneder siden
Januar startet med et brak, Gausdal Maraton, La Grande Odyssee, ny praksis og flere endringer på mange plan. Slutten av måneden ble et antiklimaks, for mens de to første ukene i det nye året var preget av lange og mange telefonsamtaler hver dag, ble det plutselig svært stille. Hvor var alle? Hundekjørere, handlere og andre entusiaster var plutselig forsvunnet? Eller??  Ingen besøkte nettsida, og ingen ringte midt på natta for å fortelle at en eller annen hadde funnet en potesokk i en løype, at batteriene på hodelykta var tomme eller at en konkurrent på LGO ikke lengre var konkurrent. Hallooo?
Hjelp?
Kanskje det er telefonen min som ikke funker, eller bredbåndet som er på en snurr?..... Nei...
Så plutselig.... Februar..
BANG...
Der var jammen alle sammen igjen gitt, telefonen fungerte på samme måte og treffene på nettsida økte!
FEMUNDLØPET!
Folk hadde rett og slett ligget i hi, samlet krefter og søvn... ALLE LEVER! Hurra, folk kjører fremdeles hund, ser fremdeles like merkelige ut uten søvn, og ringer fremdeles til alle tider på døgnet, det må bare et hundeløp til for å lokke det frem!!!
Og sånn gikk de første ukene i februar også! Masse innlegg i gjestebøker, meldinger på telefonen og samtaler til alle tider. Trøtt og sliten, sulten, men fremdeles engasjert! I`M STILL STANDING STRONG!
Men, besynderlig nok... Så skjer jammen det samme igjen.. Stormen stiller av, folk kryper tilbake inn i hulene sine, tausere og mer innadvendte enn tidligere. Man kan kanskje skimte et glimt at et ark med tall og tider som holdes tett inntil brystet, planer og hemmelighetskremmeri... Ingen svarer på telefoner, ingen mener noenting om noe, og selv ikke de mest opplagte/dagligdagse ting som vær og føre kan diskuteres.
Hjelp? Ikke igjen?? Nei... Sitter jeg nå her igjen etter å ha vært på en oppadgående rus, dumpa og forlatt... ? Verre enn et tenårings-kjærlighetsliv...
Halloooooooooo? Is anybody out there?
En og annen turistkjører prøver seg på å legge ut noen bilder i en blogg, atter andre forteller om en hund som jammen stakk av på trening i dag. Men det er også alt... Taust.. Stille som i graven..
Jaja, da får jeg bare tusle gjennom resten av vinter`n og se mot en ny vår da!
Masse drømmer og fantasier som ikke blir virkelighet likevel..
Mars..
BANG IGJEN!
JOOOHO, herlig!!
Alle blogger og nettsider flommer over av innlegg, bilder, favorittstempling og taktikkeri...
At jeg ikke har skjønt det før nå.. Sånn går vintersesongen.
Maraton/LGO i januar, stille før stormen på Røros og Femundløpet i februar. Så en liten pause frem til Finnmarksløpet starter i mars. Og da drister jeg meg til en liten gjetting.. Mon tro om det ikke blir stille en uke eller så, i etterkant av Finnmarksløpet, før det plutselig blir månedsskifte og Amundsen Race?
I disse pausene er hundekjørere morsomme skapninger. Holder alle kort tett til brystet, smiler overbærende når man prøver å få et svar på noe. Kryper rundt hushjørnene i nattens mulm og mørke for å samle troppene. Ingen mener noe om noen, og alle har ihvertfall fått en dårlig oppladning frem mot neste løp, rister på hodet med en bekymret mine, "Nei, e har nok ingen sjans i år nei.. Naaaai.."
Underholdende...
Men hvorfor føler jeg at mitt følelsesmessige liv kommer til å avhenge av terminlista i årene fremover? Som en jojo på tur i alpene, opp og ned, snudd på hode, for så å være nede i en liten bølgedal.. VIPS, opp på en topp.. Nei, her stod jeg jammen alene.. Ned igjen...
Jeg som egentlig liker meg best i innlandet, hvor det ikke er lange avstander fra bunn til topp, hvor det meste er relativt rolig og bedagelig...
Vel vel... Meningsløse tanker drodlet ned på tastaturet, mens jeg egentlig har et halvt øye på NRK`s sendingsplan, SAS`rutetider nordover, eksamenstidene som faktisk skal passeres FØR jeg skal benytte SAS,og mobiltelefonen på lading, bare sånn i tilfelle... Sånn i tilfelle jeg får en telefon fra akkurat den jeg ønsker å få en telefon fra, ikke en telefonselger selvfølgelig.. Med nyheter og engasjement jeg liker... Sånn på en slump akkurat nå.. ..... Nei,stille...
Jeg venter litt til.. ser at det er mindre enn 24 timer til jeg må konfigurere dopauser, spisetider og sovetider for å passe med resultatservicens oppdateringer på finnmarkslopet.no. Lidenskap... Som trenger pauser innimellom, men som våkner til i takt med månedsskiftene.. Men er jeg alene? Er det ingen andre som føler det slik? Hallooooo?? Kontakt meg, dersom du også har det slik.. Så jeg kan føle meg mer normal, og sammenlikne symptomer og tegn.. Og hvordan takler andre antiklimakset som strømmer på, parallelt med snøsmelting og fuglekvitter?
Skal jeg forberede meg til eksamen, eller kanskje jeg skal sette inn en kontaktannonse?
Billettmrk.: Engasjert og lidenskapelig, men trenger hjelp.
20.02 - men hun var ikke død...
Hiv og hoooi! Neida, jeg lever! (...men lurer kanskje på om dere hadde syns det var like greit om det motsatte var tilfelle, da ingen har spurt...?? )
Nå er Femundløpet 2009 historie, og vi har hatt sensasjonelt mange treff på siden vår! Det er kjempemorsomt at så mange syns oppdateringene våre er brukbare å lese, særlig siden vi ofte har en litt annen vinkling enn mange andre nettsider. Selv om det desverre ikke kom så mange herregud-er-det-mulig-nyheter, prøvde vi å formidle mye som skjedde både på sjekkpunkt og ute i løypa. Stemningen var upåklagelig under hele løpet, og selv om vi desverre måtte takke for oss like før målgang, syns vi selv at vi fikk med oss utrolig mye spenning og morro
Takk til Thomas og Lars Kristian som tålmodige jattet med smågale, til tider masete, trøtte og sultne meg. Det var fantastisk morsomt å reise på tur med dere. OG, takk for at dere var enige i at det kanskje kunne være ok å få noen timers søvn på Tynset I, etter at vi hadde reist fra F600 for å få med oss starten på F400, for å så reise tilbake til F600... Ja, da var jeg jaggu trøtt... Herregud... Så selv om Thomas snorka (til tider noe sinnsykt), telefoner ringte og køyesenga ikke minnet så veldig mye om en Svane-madrass - GUD, så godt jeg sov!!!
Takk til Kjell som lånte bort bilen sin - takk Gud for at det ikke var Grimsbu-kulde i år, for varmeapparatet var kanskje ikke helt innstilt på varmvær... Men bilen gikk hele runden den og fungerte flott som webteamkontor!
Takk til Bjørn som fungerte som avløser og stelte i fjøs - god tur til Finnmark, det har du fortjent!
Takk til alle kjørere, handlere og andre som bestandig var så blide, svarte på våre håpløse spørsmål og stilte opp på bilde - det er DERE som er Femundløpet! en ekstra takk til alle på Frankmotunet. Vi snek oss på et lite besøk før løpsstart, og jammen fikk vi ikke middag! Ribbe og real julekost Supergodt å ha litt sprø svor å tære på i natterstimene! Når vi senere møtte dere ute på sporet, var det bare smil og latter å spore. Gratulere til dere alle med en kjempeinnsats, både i sporet og på sidelinja!
-------
Fra vi startet på Røros til vi avsluttet på Tolga, fikk vi med oss fryktelig mye annet enn akkurat søvn. Men hva gjør vel egentlig det? Vi var jo ikke der for å sove. Men jammen ser man mye festelig i natterstimene, når taktikken slår sprekker, øyelokkene er tyngre enn tyngst og det er tiske-hvisking på høyt nivå... I vårt team var det verken taktikkeri eller hvisking, men jammen klarte vi oss bra likevel Og jada, Jo Are, jeg VET jeg så heeelt "ADORABLE" ut på Tolga, men jeg var litt trøtt - ok?
Så mens økonomikrisa raser som verst, er vi heldigvis ikke bekymret for verken permitteringer eller oppsigelser. Å neida, for vi tjener nemlig ingenting på detta her fra før!!! Så mens kalenderen ubønnhørlig tikker mot mars måned og Finnmarksløp, konstaterer vi at kontoen ikke akkurat svulmer og ber til høyere makter om at SAS tilfeldigvis skal komme med et rekordsalg på billetter fra Oslo til Alta, sånn ekstra tilfeldigvis omtrent-på-en-slump i begynnelsen av mars...
Foreløpig ser det dårlig ut, men vi krysser alt vi har og satser på at en gavmild gammel onkel fra Amerika (eller hvem-som-helst-med-litt-mer-penger-enn-oss) finner ut at vi er verdt å satse på og så gjerne vil sende oss til Finnmark!
Dersom DU skulle ha lyst til å se oss i Finnmark eller følge vår fantastiske-helt-seriøse-og-voldsomt-journalistiske dekning av løpet, så kan penger settes rett inn på konto...
Håper å se dere i Finnmark!
So long
B.
11.01 - Der ingen kunne tru at nokon kunne bu...
Vel vel.... Da var Gausdal Maraton over for i år! Se forøvrig http://www.gausdaltrekkhundklubb.com for resultatlister, nyheter m.m.
Og hva gjør jeg da...? Hele høsten har dreid seg om dette... Hva nå???
Joda, nå drar jeg tilbake dit ingen skulle tru at nokon kunne bu. Dit de gale blir galere, der de kule blir kulere, der de fattige blir fattigere... Hvorfor jeg drar dit? Nei... Det har jeg spurt meg selv om, også...
Når jeg kan være her jeg trives så godt, langt borte fra disse gale, kule og fattige.. Her er det snø og kaldt om vinter`n, en herlig vår der vegene ser mest ut som en moderne kunst-attraksjon med hull, grøfter og dritt... Og der sommer`n er årets høydepunkt og gradestokken kryper over 15 varme!
Vel.. Jeg drar tilbake fordi jeg må... Fordi mine fremtidige planer, drømmer og mål er avhengig av at jeg kan klare å bite tennene sammen noen måneder til!
Så om noen timer setter jeg meg på toget og ankommer målet i kveld en gang. Trøtt, sliten og allerede med hjemlengsel.
Når jeg hører stemmen over høyttaleranlegget, trekker jeg pusten dypt og tenker at: "Okei, jeg klarer noen måneder til".
"Neste stasjon er Oslo S, avstigning på venstre side"......
Mark er klar til start på GM 09
Stig Kampesveen klar til start, lettere nervøs...
Kjetil Backen har nervene under kontroll...
28.12 - 5-mila, inspirasjon og forberedelser til Maraton
Ribbesvoren er ikke like god på 4.dagen, surkålen begynner å bli litt grå på farge, treet røsser og familieidyllen settes på prøve når alle skal hygge seg og sprudle 24 timer i døgne hele romjula!! Om det er problemer på Nystuggua farm, NEIDA
Her har vi det såååå fiiiiint så, men jeg har hørt om slike tilstander andre steder... Steder der far og mor ikke har den type galgen-humor som råder her på gården, steder der søster og bror ikke er sååå glade i hverandre som vi er her på gården, steder der skiene alltid er bakglatte og Kvikk Lunsj`n har smelta!
Men det er ikke her altså, bare for å få klarlagt det! Neida, her sprudler vi hele gjengen! Min kjære bror har akkurat fullført sitt aller første hundeløp, jeg har tuslet rundt på hundeløp i noen timer og hentet inspirasjon blant 49 (!) bjeffende,ulende og herlige spann, far har vært på hundeløp og studert både hunder og hundesleder (Mini-Reodor Felgen har allerede tenkt ut hvordan han kan konstruere en lignende en!), og mor har OGSÅ vært på hundeløp og snakket med "BÆRE SÅÅÅ MYE KOSELE FOLK"!. Jadda.... Her er vi igang heele gjengen... Hehe... herlig med entusiasme og engasjement!
Det er selvsagt den mindre høytidelige Gausdal 5-mila jeg snakker om. Bjørn stilte til start i 8-spanns klassen med lånte hunder, og hadde visst en "KÆILLTÅKKA GREI OPPLEVELSE". Noe som, fritt oversatt, betyr: Veldig,veldig morsomt og vellykket! Så da var jo han bitt.......
Men nå er det jo ikke bare 5-mila jula dreier seg om! (Neida, ikke sånn egentlig). Hittil har vi vært velsignet med skikkelig fint vær, så skiene har blitt prøvd de også. Ronja var superglad for å komme ut på tur, og dersom jeg lukket øynene, kunne jeg nesten innbille meg at det var et lite spann som dro meg ut på tur. Vel, et ganske lite spann da...Men fint hadde vi det iallefall, selv om trekklina ikke var like stram hele tida!
Og selvfølgelig finnes det noen som skal ut på tur med HELT nye "proffski", kondomdrakt-outfit og en hund med laaangt bånd som tillegges noen lederhundegenskaper som kanskje egentlig ikke var der!
Resultat = en lettere irritert Berit med en stakkars redd og forvirra irsk setter rundt bena, og en skiløper som plutselig lærte hvordan man oppfører seg med hund i skiløype der det faktisk finnes andre skiløpere og hunder! Grrr.... Hva hjelper det at jeg pent og pyntlig tauer inn min hund, holder henne pent ved foten, når andre kommer kjørende med et påklistra smil og en hund som syns andre hunder er kjempespennende.. En hund som raser ut til venstre, drar med seg skiløperen, løper entusiastisk to runder rundt Berit, mens eieren allerede har falt foran mine føtter, med tunga farlig nærme skituppen min...
Løfter opp hunden, som strengt tatt ikke er noe særlig trekkhundtype, med en hånd, mens jeg behersket uttaler at: "Neste gong tru e at du tek bikkja innått de, æill læ bikkja væra att HEME". (1,2,3,4,5,6,7,8,9,10... Behersk deg Berit, ikke bli sint... )
Jada, ellers hadde vi det kjempefint på turen vår vi!
Ellers har jeg og Thomas gjort mye morsomt, handlet inn til Maraton blant annet. Og Thomas var overraskende flink til å systematisere handlinga og kjøre handlevogn. Riktig et husmoremne, detta der!
Etter 5-mila var det klart for litt drømming i beruset tilstand, så vi la oss i hver vår ende av sofa`n, og fablet om framtida!
Vel, i skrivende stund er vi ganske klare for Maraton også... Vel... Nå er nettsida nede, påmeldingsfristen var i går, folk ringer som gale, og jeg kjenner at jeg holder på å bli bittelitt gal... bare bittelitt...
Fortsatt god jul, folkens!
Trikkeskinner og herlig vær i Vestfjellet!
Stolt bror starter og fullfører sitt første hundeløp!
Ivrige tilskuere/familie
Herlig vær også på 5-mila!
24.12 - julestemning, kirkebesøk, ribbelukt og sprø svor!!
Da var kvelden endelig her! Den vi alle har planlagt for i flere uker, vaska og pussa, bakt og stekt, kjøpt og pakka.... Så når dagen endelig er der, er det ikke så mye annet å gjøre enn å nyte den.
Her starta dagen som vanlig med siste finpuss i hus og fjøs, alle skal ha sitt. Så fulgte forsøket på å starte en tradisjon, kjøre til kirken med hest og slede, dombjeller og fakler! Far har ordne og styra i flere uker, så alt var klart til ferden. Ved kirka samlet ivrige tilskuere seg for å se disse gale bygdetullingene kjøre hjem med tente fakler og hestelukt i klærne. Vi syns nå vi hadde det kjempefint!
Vel hjemme etter gudstjeneste var det ribba som skulle til pers... som jeg tidligere har fortalt, det ansvaret ligger på meg! Og jadda, det ble sprø svor i år også!!!
Stinne av mat og med godt drikke i magen, ble gavene åpnet, og mest oppsikt og latter skapte nok gaven fra Thomas, produsert på juleverksted... Rett og slett små beger med div. blanda og ublanda drikke... Nummerert fra 1 - 11, gjett i vei, hva er hva? Det førte til en ivrig luktekonkurranse i heimen, og fasiten må nok hentes fra Paulsrud ganske snart!
Ellers foreløp kvelden rolig, uten de store utskeielser!
Nye tanker tenkes ut i disse dager, mål og lure nyttårsforsett skal planlegges... Og jeg er godt på gli med hjelp fra Thomas! Hva dette er, vil foreløpig forbli en liten hemmelighet!
Ønsker dere alle en riktig trivelig jul!
På vei hjem fra kirka!
Fakler og julestemning
22.12 - klar for juleferie, den hellige ånd og andre mirakler!
NÅH!!! Endelig... Thomas har drevet meg til vanvidd i det siste. Hemmelighetsfull som han var etter Folldalsturen, skjønte jeg at noe var i gjære, og har gjettet på det meste. Jeg fikk følgende informasjon over telefon: "E driv å rote me burti någgå her nå, men heldigvis har e angrerætt da. Så dersom e itte vil ha dæ, så kæinn e levere d att. Nåen kjem nok te å rynke på brynan da,men...".
Okei, tenkte Berit, og var innom alt fra gardkjærring kjøpt på EBay mæ returrett (detta æ visst så populært om dagen, ha e hørt!), til hund, hundegård, nytt hus, ny bil, lama-investeringer, maisproduksjon m.m.
I utgangspunktet satte jeg pengene mine på hund eller noe i forbindelse med hundekjøring, men siden han var så fordømt hemmelighetsfull, så ble jeg over middels nysgjerrig og fremmet en del forslag, men NEIDA! Ingenting skulle sies da vettu, og mens Berit løpet huset rundt og slår hodet i veggen, går Thomas rundt og flirer... Jeg sa det også: "Hadde nå vore mye bære om du itte sa nåenting damma, da hadde e itte vorte så kæilltåkka nysgjærrig!".
Så mens jeg egentlig skulle lest til eksamen og gjort alle andre fornuftige ting som jeg til slutt fikk ferdig før jul, så tenkte jeg noe fryktelig på detta der... Hva i h......
Og jadda... 16.desember 2008 fikk jeg beskjeden. Thomas skulle til Hamar for å hente detta voldsomme hemmelighetskremmeriet. Men det ble så veldig seint, og han var egentlig ikke så gira på å skulle kjøre bil langt, seint og mørkt. Nei nei,sa jeg, kan ikke pakka legges inn på Hamar Skysstasjon til i mårra da? Neida, det gikk ikke ann! AHA - å HVORFOR IKKE DET DA,THOMAS?? JODA, FORDI PAKKA LEVER!!!! YES!! ENDELIG!! Har han bukket under for presset, for arv og miljøpåvirkning, for det vi andre (les jeg) har sett på som uunngåelig,for det som var dømt til å måtte komme???
------
Foreløpig står Cox alene, med selskap av Mivvuu i ny og ne. Og Thomas er selvsagt knallhard - "Dæ bli nok kun han Cox ja! Dæ fær klare se dæ, Berit. Slutt å mas om dætta nå!".
Men sann mine ord!! Nå er det gjort, så gled dere, Kjell og Anne Helene, (foreløpig) gode naboer og venner,og andre som kunne tenke seg å ta del i hans liv. Nå er Smestad jr. solgt... Jeg har sett gnisten og gløden på løp, sett engasjementet og gleden over samarbeid og kontakt med dyr, hørt på idèmyldring og drømmer, og skjønt kanskje en brøkdel av hva som bobler inni detta tilsynelatende rolige og beherskede sinnet.
Så i all vennskapelighet har jeg tatt meg den frihet å minne om hvilke muligheter det ligger til rette for i svingen nedafor fjøset, sånn for sikkerhetsskyld.
Men foreløpig tror jeg at jeg trenger litt hjelp av den hellige ånd, eller hva det nå er som suser rundt i disse juletider. For fremdeles holder han på overbevisningen om at det blir èn hund - og KUN èn hund! Men vi får nå se da vettu....
Var selvfølgelig innom mindre enn 10 timer etter skjønnheten var bragt i hus, for å undersøke detta her. Og - helt uten forvarsel - likte jeg liksom detta bikkjevraket så veldig godt! Herlig var bikkja, faktisk Så vi får nå se, Thomas, det blir nok noen flere. Om ikke i Paulsrud, så i nærmeste omkrets!
Lykke til !!
Racemarshall Barlund
Sånn... Da var eksamen unnagjort, gavene kjøpt inn og julestemningen i boks!
... nesten ihvertfall! Jeg HAR faktisk kjøpt de fleste gavene, og er ikke så verst fornøyd heller! Men julestemning er det dårligere med, regnet spruter og milde vinder suser i tretoppene... men men, det er da enda noen dager igjen til jul!
I går kom jeg også langt med innkjøpene i forbindelse med Maraton. Når det skal handles inn mat til kjørere og handlere, frivillige og publikum, må tunga holdes rett i munnen og beregningene gjøres med den største presisjon. Det er jammen mye man ikke tenker på, når man ikke er vant til å drive cafè! Men heldigvis får jeg hjelp av noen fantastiske mennesker som er vidunderlige til både planlegging, systematisering og gjennomføring. Takket være dem går dette så bra, så bra!
Ellers er det meste i rute til Maraton, vi har både folk, utstyr og økonomi på plass! Selvfølgelig kan man aldri få nok frivillige, men vi begynner iallefall å få bemannet alle områder. Det positive er jo også at det er så mange som tar kontakt med oss, og gjerne vil hjelpe til. Det er jo kjempeflott!!
Dersom det er flere der ute som kunne tenkt seg å vært med på denne galskapen, så gi meg et lite hint!
Tusen takk til alle som har meldt seg allerede, dere er en supermotivert gjeng og vi kunne ikke klart det uten dere!
Så da er det bare å vente på at julestemningen skal komme sigende, mens grønnsåpelukta brer seg i stua!
Racemarshall Barlund, klar for jul
14.12 - eksamensnerver (?)
3. søndag i advent, 10 dager til jul og eksamen i morgen!
Akkurat nå burde jeg vel sitte over bøkene, lese verre enn verst, i trygg forvissning om at julegavene ligger godt gjemt, og at jeg igrunn er klar for eksamensdagen!
Vel... som tidligere skrevet, jeg er ALDRI tidlig ute med julegavene, så de ligger nok godt gjemt ja, i butikker rundt omkring! Jeg sitter IKKE å leser til eksamen, skiskyting på tv er liksom mye morsommere, og jeg er vel igrunn IKKE klar til i morgen heller! Men jeg er ikke nervøs heller, eksamensnerver er jeg ikke plaget så veldig med, selv om jeg i utgangspunktet BURDE være det nå. Eksamen er muntlig, skal foregå på engelsk og handler om temaet INTERNATIONAL PUBLIC HEALTH... Ja, det er så fantastisk morsomt som det høres ut som...
Men i morgen kl. 14 har jeg JULEFERIE!! Så da får skole være skole, da skal det hjem og nytes mat i laaange baner. For jeg er en skikkelig julegris, elsker riskrem, sylte og lefse, ribbe, waldorfsalat, kalkun og annet snadder som min mor setter på bordet. De tørre småkakene derimot, kan jeg godt klare meg uten.
Julen er også en god tid for de firbente, ihvertfall for Ronja. Når jeg flyttet til Oslo, ble hun igjen i Gausdal, og da har nok kostholdsplanene mine sklidd LITT ut... Som Thomas så godt beskriver det sin blogg, det er plutselig andre mennensker som har blitt mer populære enn meg! Og det er merkverdig hvor stor oppmerksomhet min mor får når hun står ved kjøkkenbenken... Jeg har prøvd og prøvd, forklart og kjeftet, om matleie hunder, om feite hunder, om bortskjemte og tiggende hunder, men til ingen nytte.. "For hvem kan motstå de bedåårende øynene"... Og etter hun fikk se en pjusk Ronja, nydusja og putt, med pelsen klistret inntil de tynne bena, ble det jo rene huskestua her i hjemmet. Da ble det nesten tvangsforing i heimen. Men nå er det et kjent faktum at våte fuglehunder ikke ser direkte pene og feite ut...
Men nå er de smarte disse hundene da! Hun tigger ALDRI fra meg, leer ikke på et øyelokk der hun ligger under ovnen, når jeg står ved kjøkkenbenken, kokkelerer og står i, og hun overser meg galant når jeg setter meg ved bordet for å innta et velduftende måltid. Tonen er nok en litt annen når jeg ikke befinner meg i nærheten ja..
Vel, kanskje jeg skal vende tilbake til bøkene, sånn for samvittighetens skyld ihvertfall!
Puh... I morgen er det juleferie!!!
Primadonnaen på topp - jaktpause
11.12 - Gausdal Maraton, jul og andre gleder...
Hei,alle!
Med skikkelig vintervær, 13 dager igjen til jul og 30 dager igjen til Maraton, er det uunngåelig å ikke bli lettere stressa om dagen. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har sju slag pakket godt ned i kakebokser, grønnsåpelukt på kjøkkenet og ferdigstrøkede duker i skuffen. Å nei,ikke akkurat det nei. . .
Og jeg tror jeg skal være velsignet med å slippe lettvint unna den stria i mange år fremover, så lenge jeg holder på med Maraton ihvertfall. For når Maraton arrangeres ikke mindre enn 10 dager etter vi har ønsket det nye året velkommen, så sier det seg selv at førjulstida blir av en litt annen sort enn vanlig. Det er merkelig, for selv om vi alle er pinlig klar over at, like sikkert som at jula kommer, etter jul kommer Maraton, UANSETT om vi er klare eller ikke!!! Og det er liksom en liten fordel å være noenlunde klar, ihvertfall for de av oss som har et gen som gjør at vi ikke sover like tungt når vi vet at ting skal/må/bør ordnes innen en viss tid. Tankene er på litt flere steder enn vanlig, løpstelefonen ringer ustanselig (jada, jeg er så "heldig" å ha "jobbtelefon"), sponsorjobbinga er morsom, men tidkrevende, og eksamen virker bare som en liten spøk oppi det hele!
Så julestrid ja... Takke meg til! Den består vel, som i fjor, av å stresse by`n rundt etter de siste gavene ett par dager før, mens iltre/ivrige/nervøse løpsdeltakere ringer konstant og bilen ser mest ut som en interessant blanding mellom omkledningsrommet på et sirkus og et omreisende kontor med diverse merkestikker,løyvetillatelser, halm, julepapir, oppdaterte værmeldinger, nellikspiker, twist og appelsiner.
Men når julekvelden endelig kommer, kan freden senke seg. Ribbeansvaret hviler på meg, så mens de andre steller og pynter i fjøs og hus, setter jeg meg ned i en god stol foran ovnen, tillater meg selv å ikke være Maraton-Berit for en liten stund, damper og steker, styrer med aluminiumsfolie og vann, setter ribba bordet og presenterer SPRØ SVOR. Så når Arve Tellefsen og guttene har gjort sitt på tv`n, Tante Pose nok en gang har spist opp årets julebakst, hele familien sitter til bords, pynta og fine, med de største forventninger til mat og gaver....
Da lyser,uler og vibrerer det...i Maratontelefonen.
"Ja, Hei! Dæ æ du som styre m detta Maaaraton-løpet æl? Je skulle ha mældt me på je, men så har je itte slek internett amma".....
God Jul, og velkommen skal du være!!!
Oppi alle bekymringer, mas og skole-stress fikk jeg denna linken fra Thomas: http://www.youtube.com/watch?v=yjnvSQuv-H4
Herlig!! Takk!
7.12 - Engasjement i krik og krok!
6.12 - Still standing strong!
Selv under hardt press fra høyere hold, ja Thomas bor desverre litt høyere opp for øyeblikket, klarte jeg å holde meg sterk! Så mens han pakker bilen og drar på helgetur, skal jeg være hjemme å gjøre fornuftige ting. . .
Tenkte at dette kom jo til å bli supert, to HELE dager uten at Thomas er på MSN og forstyrrer meg med diverse usaklige kommentarer, ideer, forslag og tekniske spørsmål. For mens noen av oss er over gjennomsnittet intelligente, sjelden benytter bruksanvisning og har skjønt dataen`s mange mysterier, finnes det fortsatt de som sliter litt mer enn andre.
Ja, det finnes fremdeles de som ikke kan forstå hvordan dette henger sammen, som benytter "dra-ut-kontakten" som den beste reserveløsning, de som er sikre på at dersom det ikke kommer frem bilde på tv`n så er det nok Norsk Rikskringkasting sitt problem, de som synes at Facebook er gresk og ikke forstår hvorfor vi andre poker og joiner. Det er ikke mange igjen av dem, og de tynnes ut i rekkene, men de finnes fremdeles...
De eldre. . . De som er mindre unge enn oss andre. De som, sakte, men sikkert, merker at pusten blir litt tyngre for hver dag. Håret blir litt tynnere, hørselen svekkes (nei,det er nok ikke slik at lydnivået generelt er lavere enn for ti år siden). De som kan skryte at ERFARING, de som "har noen år på baken". De som ikke lengre plages av ungdommelig overmot, spontanitet og hemningsløs glede. Når "e-fær-nå-sjå" er blitt standardsvaret, og de drar opp gjennomsnittsalderen, i stedet for ned.
Vi finner dem overalt, også på denne siden...
Neida, nå er det ikke slik at jeg ønsker å henge ut noen. Jeg søker bare å få problemet frem i dagslyset, avmystifisere og bidra til at tabuet blir noe mindre. For selv om dere ikke ser det aktuelle, vi rundt dere ser! Vi merker at det ikke er vi rundt som er plaget med ADHD, men at det er hos dere det går litt saktere... Og vi (les jeg) kan selvfølgelig finne oss i dette, for mens livet realiteter er i ferd med å gå opp for dere, kan vi (igjen,les jeg) forhåpentligvis være en god støtte, en som kan bidra med en skulder å gråte på når erkjennelsens time er nær. Vi (selvfølgelig jeg) kan tåle å bli beskyld og diagnostisert for både det ene og det andre (koffeintabletter, ADHD, fritidsproblemer m.m.), dersom det kan hjelpe dere i å takle sannheten.
Så til alle dere som nå begynner å dra gjennomsnittsalderen opp, istedet for ned (på denne siden, så vel som i andre forum) - dere er selvfølgelig velkomne til å delta på de samme aktivitetene, hendelsene og opplevelsene, og jeg skal være den første som kan komme med tilretteleggingsforslag (er da ikke fysioterapeut for ingenting). Det er ikke sikkert jaktposten trenger å være så langt fra vegen og på sleden kan det monteres både høy stol og teleslynge. Her gjelder det å se mulighetene folkens, ikke begrensninger!!
Så for å dra dette tilbake der jeg startet, da jeg trodde helgefreden var senket seg over meg! Mirakelmannen Thomas har oppdaget mobiltelefon, til og med med muligheter for å sende bilder! Så mens jeg sitter hjemme og syns synd på meg sjøl, kan han more seg med å sende meg daglige oppdateringer fra andre dalstrøk. Takke meg til... Den eldre generasjon og teknologi!
-----
For å oppdatere dere litt på de andre tingene i mitt liv, som stortsett inneholder maraton, maraton OG maraton om dagen...
Maraton-planlegginga kommet enda et skritt videre! Nytt møte er avholdt og flere personer har kommet til, personer som virkelig er villige til å ta i et tak. Og slike personer er vi avhengige av, entusiastiske, fulle av stå-på-vilje og humør! Herlig, og takk til dere alle
Og undertegnede, som vanligvis er svært så positiv, har plutselig sett mørkt på enkelte ting, men det er rart jeg aldri lærer. For selv der det ser mørkest ut, kan det fort dukke opp et lys i tunnelen, og folk slutter aldri å overraske. Og det er jo så HERLIG! POSITIVT, POSITIVT! Så nå er vel resten "plankekjøring", tidligere utfordringer tatt i betrakning. . . . .
Så, mens "gutta-på-tur" koser seg med kuldegrader, tull og utallige filmer fra diverse hundeløp, holder jeg fortet med en glødende mailbox, opptil flere aktive telefonlinjer og et engasjement som desverre har vist seg å ikke bli mindre med dagene som går (beklager gutter, fortsatt litt for ung til "årene som går").
Over og ut fra racemarshall Barlund! (snappet opp tittelen på Finnmark)
Enjoy!
1. desember - ut på tur, aldri sur!
Thomas driver å skal lure meg med på tur til helga! Først med å lokke, så med å mase litt, og nå er det en eller annen slags lur strategi som tenkes ut...
Vel, skal bare minne deg på hvordan det var sist vi var på tur Thomas! Du var litt nærtagende og ble så irritert på meg av og til. Hallooo - jeg som bare prøvde å være morsom!
Sjekk det lettere irriterte blikket på Mr. I`m-so-serious-Smestad. "Vi går på tur nå,Berit, slutt å tull!"
1. søndag i advent - krig, fred,religion og annen frelse..
Dagen begynte flott. Stod opp til lett overskya vær og et lag nysnø som dekket trærne. Spiste frokost som vanlig.
Så....
Hvorfor, hvorfor, hvorfor.. hvorfor satte jeg meg i bilen, godt påkledd, blid og tilfreds...? Hvorfor kjørte jeg helt riktig og fant frem til en hundegård, jeg som faktisk pleier å kjøre feil iblant? Hvorfor hørte jeg ikke at de dyrene er forferdelig bråkete? Hvorfor kjente jeg ikke at jeg var kald på fingrene, tett i nesa, hadde vondt i hodet og at den motbydelige dråpen-på-nesa meldte sin ankomst? Hvorfor hoppet jeg ikke av før det var for seint??
For når du først står der, DA er det faktisk for seint...
5 kalde og herlige grader, nysnø som drysser lett fra trærne, sola som bryter gjennom og varmer kinnene... Ingen annen lyd enn hundene som puster, og en litt bekymret hundekjører som forsiktig spør: "Du er sikker på at det går bra, Berit?". Jada, selv om jeg ser litt salig ut, jeg har det HELT fint,takk!
Tenker stille inni meg: "Kunne du ikke fortalt meg bivirkningene av detta her da?? Høy puls, hyperaktive smilemuskler, salig blikk,aktivering av muskler jeg ikke visste jeg hadde, et konkurranseinstinkt som plutselig fører til at det er ikke noe i verden som er mer viktig enn å sparke og sparke opp den grusomme bakken, for neimen om jeg skal bli igjen!!
Solgt, grusomt solgt... sjansesløs.. helt på kjøret... hundekjøringskjøret...
Nå beskriver jeg det som om dette skulle være det verste som kunne skje i verden. Neida, det er ikke det.. Men jeg liker ikke å høre "hva var det jeg sa?"... Og jeg har en følelse av at jeg kommer til å få høre det nå!!
Så nå er det tid for ettertanke. Jeg skal slå av tv`n, tenne et lys og tenke.. hardt og lenge.. For her er det viktigere ting enn krig og fred som skal vurderes, det er religion.. En herlig og befriende en, der de 10 bud er av en litt annen karakter..
1. Du skal bygge en gård.
2. Du skal fylle den med 4-beinte dyr.
3. Du skal hedre din mor og far, ved å representere den kommende generasjon på en sunn og forfriskende måte.
4. Du skal til enhver tid lukte litt mindre pent enn andre mennesker du møter på gaten.
5. De viktigste matematiske oppgaver du heretter skal løse, er beregninger av fôr, telling av sokker, og vurdering av hviletid, samt få økonomien til å gå opp.
6. Du skal elske den som ligger bak deg i sporet, han ligger faktisk BAK deg!
7. Du skal ikke lyve, bare om hvor lenge du skal være på sjekkpunkt, det har nemlig ingen andre noe med!
8. Du skal ikke begjære andres spann, med trening kan sikkert ditt bli like godt.
9. Du skal ikke slå ihjel, med unntak av han som går på ski i treningsløypa di med puddelen sin løs!!
Og slik fortsetter det...
10. Du skal benytte enhver tid som kunne ligne på fritid til å oppfylle disse mål.
Solgt, så jævlig solgt!
Og ett mål, langt inne i fremtiden en gang...
25.11.2008 - Gausdal og snø!!
Nå har jeg oppholdt meg en stund i Gausdal, og her er det jammen meg både kuldegrader og snø! Skal oppdatere sida med noen bilder etterhvert.
I helga skal jeg forhåpentligvis ut å kjøre hund, det blir herlig! :-)
Neste helg blir det nok tur til Nysætra. Tror jeg tar med meg Ronja, fester på meg skiene, fyller sekken med god mat, fyrer opp på peisen og koooser meg.
Godt med litt avkobling i disse eksamenstider!
Har også et lite "filmprosjekt" på gang. Kommer sannsynligvis til å publisere den på sida, dersom den går gjennom sensuren og blir godkjent!
19.11.2008 - her kommer vinteren.... (?)
Her i Oslo har været holdt seg stabilt den siste tida. Det er ikke store forandringer å spore, og en vinterhungrig student må nok smøre seg med tålmodighet en stund til for å se snøen lave ned her i byen.
For å holde motet oppe, mottar jeg stadig oppdateringer på værfronten andre steder og der skjer det ting!! :-)
Selv om det er beskjedne snømengder i Gausdal, er det da ihvertfall bedre enn her!
Maratonplanlegginga går stadig sin gang, og selv om vi er litt underbemannet på enkelte poster, skal vi nok få løst det til slutt!
Tida går skummelt fort, og det er i skrivend stund 52 dager til vi smeller i gang kalaset! Uh... "kommer som julekvelden på kjærringa" ... vel vel, vi får se hvordan det går, vi kommer oss vel igjennom i år også!
http://www.skeikampen.com/?page_id=97 - sjekk ut snøforholdene på Skeikampen, startområdet for Maraton.
19.11.2008 - Oslo
12.11.2008 - totalt meningsløse tanker, når jeg egentlig skulle gjort skolearbeid!
Hmmm...
Siden jeg er både jeger og budeie, så har jeg skjønt at kaffedrikking er obligatorisk. Også under hundeløp, der natterstimene ikke inneholder mye søvn, hadde det vært kjekt å kunne holde seg våken over en kopp kaffe. Men mine smaksløker er ikke utviklet for dette (enda?). Desverre sier mange, særlig min far. Det synes å være slik at dette visst er et tegn på at man er for ung.. for ung for hva? For ung til kaffedrikking? for ung til å være voksen? for ung til hva????
Mange heltmodige timer har jeg brukt på å lære meg kaffedrikkernes kunst, nemlig å tilsynelatende nyte inntak av denne drikken, men forsøkene har vært heller mislykkede. Med sukker, med melk, med melk og sjokolade uten sukker, dobbel, enkel, eller rett og slett bare svart - DET GÅR IKKE!
For å inkluderes i disse kafè-moderne tider, der "alle" går og tar en kaffe, i forelesningspause, før trening, etter trening, eller bare for å være sosial, har jeg prøvd te! Men neida, det går jaggu ikke det heller!!
"Jammen da har du ikke prøvd en god te" - er som regel svaret jeg får da. Joda, jeg har prøvd en god te, opptil flere gode teer, faktisk! Mine venninner har fortvilet prøvd å hjelpe meg å finne en god te, ordentlig te, slik at jeg ikke skulle falle helt utenfor på våre ost-, kjeks- og tekvelder. Men en genetisk feilkobling i mine smaksløker fører til at alle sammen smaker det samme, nemlig varmt vann med vond smak! 
Derfor har jeg funnet meg i å være den som dukker opp på disse sosiale arrangementene med en pose rett-i-koppen KAKAO! For jeg klarer å kose meg jeg tenk! Bare det blir på mine premisser og med en kremtopp i bakgrunn...  Så får jeg heller føle meg litt anderledes da, og prise meg lykkelig over at jeg ikke bor i England!
Sprutende regnvær og grå gater i Oslo i dag.
Vintersesong og hundekjøring virker fjernt med slik utsikt ut av vinduet.
Likevel er det ikke lenge før snømengdene kommer i høyfjellet, og mange hundekjørere skriver om de første turene på snø på sine nettsider.
For en Osloborger er det bare å finne fram bildene fra i fjor og drømme i vei!
Har en søknad inne hos Thomas ang. reisende webmasterstilling under La Grande Odyssee, men det spørs vel om jeg ikke må bli hjemme! Engasjementet mitt får vel få utløp på 15 kvm hybel istedet, kanskje likegreit for de som skal til Frankrike ihvertfall.. Jeg kan være litt av en prøvelse for de rundt meg under løp, blir så fryktelig engasjert da ser du....
Bare spør Thomas, han hadde telefonkontakt med meg under vinterens Finnmarksløp!!
Grunnet skole og eksamen, ser det desverre ut som om det ikke blir mye live-opplevelser for meg i vinter. Nå som mange nettsider er superflinke på oppdateringer, og publisering av både offisielle og uoffisielle nyheter er det ingen sak å følge med på nett! Men det blir likevel ikke det samme.. Følelsen av å stampe rundt på et sjekkpunkt som ett bleiebarn, så påkledd at selv Grimsbu-kulda holdes ut, ventende på spann, forholde seg til svevende rykter og ubekreftede tidtakinger, veterinærens beskrivelse av spannenes avføring, kjørernes beskrivelse av egen avføring... Takke meg til, da er det ordentlig engasjement vi snakker om!!
Men i vinter har jeg en ny taktikk klar - når det står på som verst og jeg er milevis fra både sjekkpunkt og bitende kulde,da skal jeg ut!! Slå av data`n, vekk med alle prognoser, spådommer, etappetider,oppdateringer om matinntak og det som verre er.. Da forsvinner jeg ut og løper! Herregud, jeg kommer til å bli sprek i vinter!!
Levajok II - Finnmarksløpet 2008.
Sliten, men fremdeles engasjert!
|
|
 |
|
|
|